Sommer på jorda, smil overalt, himmelen er gjennomsiktig, havet blått og salt..: Hovedstaden – Nairobi

Vi kom tilbake til Kenya Youth Hostel etter safarien søndag kveld, med planer om både det ene og det andre. Det endte med å ikke gjøre så mye likevel, bare slække etter en god stund med bilkjøring. Dagen etter hadde vi avtale med Philip, en venn av Martine, om å dra hjem til han på besøk. Vi ble henta i en taxi som kjørte oss inn i finere deler av byen. Det var store jernporter, vakter og skilter om bevoktning. Husene var store og fine, med store, brosteinsbelagte plasser utenfor. Jeg hilste på Philip for andre gang, og vi ble veldig godt mottatt. Han har eget musikkstudio og leier et rom av en diplomatfamilie. Dagen gikk med til å prate, lære noen ord på swahili og lære bort litt norsk, filmtitting, tedrikking, matlaging og spising, og til å høre på musikk. Det dukket opp en kar med gitar, sammen med en jente som sang, som ville prøvespille for Philip for en eventuell innspilling. Vi satt i den andre enden av rommet og hørte på og nøyt det. Det var så… eh… vakkert! Et ord jeg sjeldent bruker. Men det var så reint og fint og nydelig vokal, sammen med gitar og fiolin. Frysninger på armene! Senere fikk vi også vår egen jam session med Philip som sang, og Scott på fiolin. Nydelig igjen!

Dagen etter var det bursdag!! Jippi! Etter frokost dukket det plutselig opp en kake på bordet. Nam! Tusen takk, Martine! Så møtte vi Odis igjen, sjåføren fra safari-Masai Mara-turen. Han kjørte oss til Shedrik’s Elephant Orphanage som vi har sett en dokumentar om hjemme i Norge og hadde veldig lyst til å få med oss her i Nairobi. Vi slapp inn sammen med en haug med turister, og ble geleidet ned til et taugjerde hvor vi kunne se elefantene bli matet og høre om dem og klappe dem. De var nydelige, de! Den minste elefanten var 8 mnd gammel, og gikk med et ullteppe bundet på ryggen for at den skulle holde seg varm. Dette er elefanter som har mistet mammaene sine på en eller annen måte. Flere er tatt av snikskyttere. Ved siden av oss der vi stod var det et par skoleklasser med barn som syns elefantene var spennende! Men minst like spennende var kameraet til Martine, så de poserte og flørta med det i tillegg til å skrike av skrekkblandet fryd hver gang en av elefantene kom litt for nærme taugjerdet.

Etter at matingen var ferdig og jeg hadde fått kjøpt meg noen elefantbilder gikk turen tilbake til hostellet hvor det var tid for å flette håret. Etter 5 timer var det rastafletter på hele hodet! Haha. Men det ble kult! Jeg liker det. Mens vi satt inne i salongen kom Sam, the hair expert, tilbake med en nyreparert mobil (den datt ned fra øverste køyeseng her den første natta vår, og knuste i 4 deler, men likevel ringte vekkealarmen morgenen etter) og bursdagskake som vi delte på alle i salongen. Jeg tror vi (jeg og Martine) haddeto- tre stk hver som flettet, i tillegg til Sam som stod og flettet litt her eller der, eller bare tok på håret vårt. Igjen da – herlige folk! Alltid smilende glade, og de er så hyggelige og snille. I tillegg fikk jeg pedikyr og fotmassasje. Heeeeerliiiiiig. Dette var en bra bursdag, til tross for overskyet vær og ullstilongs! Etter salongen fikk vi oss pizza i restauranten, supergodt!! Endelig! I sjutida kom Ingvild hjem fra Mount Kenya-turen sin, smilende glad og fornøyd med masse å fortelle. Vi kjøpte godis i kiosken her og ble sittende i overkøya og glane på fantastiske bilder hun hadde tatt, og bilder av rimelig mye sebraer og løver fra turen vår. Det ble en tidlig kveld, og en tidlig morgen igjen dagen etter.

Onsdag spiste vi frokost i restauranten før vi hadde en rimelig lang internettsession. Det koster 1,50 shilling per minutt, 100 shillings er ca 6 norske kroner. Etter det tusla vi en tur opp til fruktmarkedet som ligger rett rundt hjørnet for hostellet, ble ropt på som ”sister!” herfra og derfra, og fikk oss en utrolig god, nyoppkutta fruktsalat for 6 kroner hver. Så fant vi endelig inngangen til JAVA som Kaja har snakket mye om. Der ble det en kjempegod lunsj og iskrem på Ingvild. Videre fant vi en taxi som skulle kjøre oss til giraffparken, men slapp oss av på enda et masaimarked. Jeg klarte selvfølgelig ikke å dy meg, og kjøpte et oljemaleri av masaier. Det er superfint altså! Sjåføren var grei og venta på oss mens vi var inne i shopen, og kjørte oss videre fram til giraffene. Der fikk vi mate tre giraffer og ta bilder. Den ene giraffen, Daisy, var visstnok en headbanger. Det merka jeg for å si det sånn. Det er ikke alle som kan skryte av å ha blitt dunka i hodet av giraffhorn! Etter å ha fått holde i et giraffkjevebein og kjenne tyngden av et leggbein eller noe, gikk vi en liten tur inn i bushen for å se etter fugler, dik-diker og en giraff til. Vi så bare et insektpar som paret, noen blomster og trær, og et par fugler, i tillegg til flere skilt om at man måtte holde seg minst 15 meter unna giraffene. Taxisjåføren venta på oss, men var tydeligvis litt usikker på hvor han var, og kjørte oss på brosteinsveier, forbi en elv hvor det var flere damer som drev med klesvask, og videre over på en ny, humpete grusvei mellom primitive hus bygget av blikkplater og planker, geiter og høner langs veiene, salg av frukt og klær i boder, og masse barn i skoleuniformer. Det var mye folk overalt og mange øyner som så på oss. Jeg likte at sjåføren kjørte oss feil, for da fikk vi sett en mye større, og annerledes del av byen. Dagens lille mission var å få tak i myggnett som vi trenger videre på turen, og den samme sjåføren kjørte oss til et svært kjøpesenter med mange spennende butikker. Han fulgte oss hele veien til myggnettene, og også en halvtime ekstra som de andre to spesielt ville titte. Jeg er ikke såå glad i å tusle rundt i matbutikker uten mål og mening. Men vi fikk med oss god ost, pringles, og våtservietter. Nå er vi godt rusta for turen videre!

Middagen spiste vi på Java igjen, oh nam! Cæsar salat med kylling. Videokameraet mitt har slutta å virke, og jeg har tatt sjansen på å levere det til han samme som reparerte mobilen min, så nå må jeg innrømme at jeg er litt spent på om det kan fikses, og om jeg får det tilbake like helt. Jeg satser på det. Ingvild tok en tidlig kveld, men jeg og Martine ble oppe en stund. Vi venta på Kaja & co som skulle komme ”på kvelden”, men vi kom plutselig på at vi ikke ante når. Det endte med at vi lå i hver vår seng, men hørte stemmen til Kaja hele tiden, uten at de var der. Derfor tok vi med oss teppene våre og tusla ned trappene og satt oss i pysj utenfor inngangen. Der ble vi kjent med vakta, og etter litt tid kom de andre jentene. Herlig å se dem igjen! Nå, etter en god natts søvn, sitter vi igjen på Java, alle 6, og drikker double mocha milkshake, svart kaffe, ingefær-te, juice osv.. Dette her er så bra! Nå går det i oppdateringer fra turer herfra og derfra, og litt planlegging videre. Vi snakkes!