Sommer på jorda, smil overalt, himmelen er gjennomsiktig, havet blått og salt..: Kwaheri

Mikkel Rev,

satt og skrev,

på ei lita tavle,

tavla sprakk,

Mikkel skvatt,

oppi pappas flosshatt.

Mikkel Rev,

skrev et brev,

sendte det til månen,

månen sa,

hipp hurra,

sendte det til Afrika.

Afrika,

ville ikke ha det,

Afrika,

sendte det tilbake,

med en sjokolade,

håper den vil smake.

I dag var planen å dra ut på morgensafari (før frokost), noe som førte til en improvisert frokost med melk med kaffe i og tørre knekkebrød som vi spiste i bilen. Vi fikk med oss en kald, men fantastisk soloppgang. Dette her var definitivt den store løvedagen, noe vi kom frem til at heeeelt sikkert var pga løvetannsmykket (ikke blomsten, men tanna til en love) Anders kjøpte i går. Vi var så heldige at vi fikk se 2-3 uker gamle løvebabyer sammen med mammaen sin, og etter hvert var det plutselig en stor, kosete løvefamilie som lå foran oss i gresset. Vi så en haug med bøfler, enda flere Wild beasts, fullt av sebraer, en hyene og flere forskjellige fugler. En av fugletypene kalles Crown Bird, og så ganske morsomme ut, med krone på hodet. Etter en relativt kort safari, men med mange ting å se på, dro vi tilbake til campen for å pakke sammen og få ordentlig frokost. Endelig! Mens jeg og Martine ble stående i den lille solflekken vi fant for å suge til oss all varmen det var mulig å få, fikk jeg direkte beskjed fra Daniel, den ene masaien som ikke ville slippe hånda mi de gangene jeg hilste på han, om at jeg så trøtt ut. Jeg var ikke trøtt. Takk for den! De sier ting rett ut for å si det sånn. Vi fikk deilig frokost med toast, pannekaker, egg og pølser før vi skreiv i gjesteboka. Så ble det ”ha det!” til kokken, servitøren og masaiene som hadde sittet vakt om natta og viste oss rundt i går. På maa heter det ”Ole Seri!”. Ha det bra! Hope to see you again some time..! Ja, det hadde ikke vært dumt, jeg kan gjerne tenke meg å dra tilbake en gang! Jeg liker ikke ha-det-bra-er.. Foran oss fulgte en lang kjøretur med en giraffstoppmidt på en lang, humpete vei, det er nydelige, men rare dyr. Vi stoppet ved en Gift shop og fikk høre: ”Here, a shopping bag for you, I give you good price for a whole pack of things”. “Nei takk, jeg klarer meg fint, jeg bare ser.” Etter enda mer kjøring langs de samme humpete veiene fikk vi varm lunsjmat på en café. Jeg fikk meg flere armbånd og et sebrabokmerke, og var egentlig ganske fornøyd. Vi sa ha det bra til Anders og Sally som dro videre til nasjonalparken i Nakuru. Vi sa Kwaheri (ha det bra) til Odis, den kule sjåføren og guiden vår. Så ble vi plukka opp i en ny Toyota-van tilbake til Nairobi hvor vi har fått oss et lite rom med en køyeseng på det samme hostellet som vi sov første natta. Perfekt. Her er det internett også, jippi! Men det var ingen pizza i restauranten her i dag, det er litt varierende om de har det som står på menyen eller ikke fra dag til dag. I morgen kanskje? Pizza hadde smakt godt i dag kjenner jeg. Ha det bra! Kwaheri! Ole Seri! Vi snakkes.