Dagen etter hadde Kaja ordnet en avtale med Austin, en hun kjenner fra Kenya fra før av, og han ville ta oss med til Mathare, det nest største slumområdet i Nairobi. Vi møtte han utenfor Hilton hotell i Nairobi sentrum, og tok en matatu sammen til Mathare. Der var vi inne på kontoret hvor han jobber og fikk høre om forskjellige hjelpeprosjekter han driver med. Etter det tok han oss med inn i området hvor de av oss som ikke hadde vært der før spesielt møtte en ganske ny og annerledes opplevelse. Første stopp var på et barnehjem drevet av en dame i femtiårene. Hun passer på 270 hjemløse barn i ulike aldre. Det var så tydelig at de trengte masse kjærlighet selv om de fikk mat, klær og husly av henne, en dame å beundre, men uten tid til å gi så mye ekstra til hver enkelt. De hadde små rom under blikkplater, med kanskje 10 senger på ett rom, hvor det bodde opptil 70 barn. Området luktet veldig sterkt av urin, og det var en kald jordbakke om små, nakne barneføtter løp rundt på. Det var så godt å kunne løfte, leie og holde tre-fire barn hver, fordi vi merket hvordan alle ville ha oppmerksomheten vår. De elsket at vi tok bilder med dem, og det var mye gode smil og latter til tross for at de har det vanskelig. Barna sang og danset noe de hadde lært for oss, og det ble veldig vanskelig å si ha det når vi merket hvordan én etter én begynte å gråte når vi skulle dra derfra. Jeg kjente litt på klumpen i halsen da altså, og dro derfra med mye tanker om at jeg skulle ønske jeg kunne gitt dem så mye.
Turen videre i Mathare bar preg av fattigdom og harde kår, men vi så likevel mange smil i folks ansikter. Barn kom løpende og sang ”Haw a yo, haw a yo, haw a yo?!” i samme tonefall, det eneste engelske mange av dem kan. Det betyr så enkelt som how are you. Vi ble leid rundt her og der, og barna fulgte oss så langt de kunne, helt til de måtte snu og løpe hjem igjen. Vi fikk se en skole som holder på å bygges for å få plass til flere barn og gi bedre skoledager, vi så hvor det blir brygget giftig øl og sprit langs den veldig forurensede elvebredden, og vi møtte noen damer som fletter vesker og får hjelp av blant annet Austin til å selge de i utlandet og tjene penger på det. Vi var innom den gamle skolen hvor elevene er stappet inn i bitte små, tette rom under blikktak, forferdelig varmt i sola. Der fikk vi være med på å gi skolebarna mat fra svære baljer i koppene deres. Videre fikk vi se fotballbanen hvor Austin trener Mathare United før vi spiste på en lokal restaurant. Turen tilbake til Nairobi var litt tankefull med mye opplevelser å fordøye. Resten av ettermiddagen gikk med til å saumfare Nairobis gater for å finne en minibank hvor det var mulig for oss å få tatt ut penger til togbillett videre til Mombasa. Det tok sin tid, og når vi endelig kom tilbake til hostellet var det rolig stemning blant alle 6 jentene. Jeg snakka litt med Mark og Bobz, og viste på kart og forklarte om Norge. Om midnattssola i nord, korte netter i sør, elger, bjørner, snø, fjell, byer, parker og sommerliv. I mangel på trøtthet benytta jeg meg også av sjansen til å bli enda bedre kjent med vakta jeg og Martine fant når vi venta på de tre siste jentene, han er veldig koselig altså!
Lørdagen etter frokost kom John, lillebroren til Onyango, med en egen matatu til oss, woho!! Så bar turen mot Rongo og familien deres. Vi stoppa i en liten by for lunsj, og jeg og Ronja fikk litt reaksjoner da vi hadde valgt oss plastflaskebrus istedenfor glassflaskebrus. Det er faktisk helt omvendt av hjemme, her er plastflaske kvalitetsbrus og dermed mye dyrere. På veien igjen plukka vi noen timer senere opp lillesøsteren Lucy og Onyango i Kisii, en liten by før endestasjonen vår. Når vi kom fram til Rongo møtte vi en jernport foran noe som så ut til å være en svær tomt. Onyango åpnet stolt, og innenfor fikk vi se et nydelig område med flere små hus til forskjellig bruk, frukttrær, blomster, klær til tørk på en snor, en brønn og høner som tusla rundt. Det er så fint der! Etter hvert kom pappan i huset og hilste på oss, og vi ble sittende alle sammen og snakke litt i blafringen av stearinlys. De har ikke noe strøm, og sola går fortsatt ned i sekstiden, så det ble en uvant opplevelse for mange av oss. Like før leggetid kom moren fra kirka og hilste oss velkommen og viste oss hvor vi skulle få sove. Dagen etter ville familien slakte en hane for gjestene. John tok oss med bak huset, med en hane i armene, og viste oss hvordan han pleier å gjøre det. For å berolige den stod han og koste med den. Jeg fikk også holde den, en smule redd for å miste grepet, men det gikk bra. Slaktingen gikk rimelig fort, til tross for utstyret, og vi fikk også se John ribbe hanen for fjær før han stekte den. Etterpå møtte vi en koselig venn av Onyango, Bernhard, og sammen gikk vi for å se den yngste søsterens (Reginas) skole. Dagen gikk med besøk hos overhead teacher’n, trasking gatelangs og innkjøp av mer vann. Vi gikk på et marked for å kjøpe grønnsaker til middagen, og fikk både positiv og negativ oppmerksomhet. Noen var ute etter å være sarkastiske og teste oss, mens andre kom bort og kjente på armene våre og syns det var fascinerende med så lys hud. På veien hjem igjen kjøpte Lucy stekt mais til meg av en dame som satt i grøfta med et bål. Det var godt! Vi var også innom Bernhards lille leilighet eller hus eller hva man skal kalle det. Akkurat stor nok plass for en person å bo. Så kom vi oss videre hjem til hane og grønnsaker til middag.
Nå er vi på vei til toget for å dra til Mombasa, så da satser jeg på å skrive ferdig de siste dagenes hendelser der. Vi har det i hvert fall supert!
Pappa: reiseruta vår de siste dagene har vært/blir: Nairobi – Rongo – Nakuru – Naivasha – Nairobi – Mombasa – Tanga – Pemba ;)
Takk Linda. ;))
SvarSlett