torsdag 23. juni 2011

Hovedstaden – Nairobi – 20.06-22.06

Vi kom tilbake til Kenya Youth Hostel etter safarien søndag kveld, med planer om både det ene og det andre. Det endte med å ikke gjøre så mye likevel, bare slække etter en god stund med bilkjøring. Dagen etter hadde vi avtale med Philip, en venn av Martine, om å dra hjem til han på besøk. Vi ble henta i en taxi som kjørte oss inn i finere deler av byen. Det var store jernporter, vakter og skilter om bevoktning. Husene var store og fine, med store, brosteinsbelagte plasser utenfor. Jeg hilste på Philip for andre gang, og vi ble veldig godt mottatt. Han har eget musikkstudio og leier et rom av en diplomatfamilie. Dagen gikk med til å prate, lære noen ord på swahili og lære bort litt norsk, filmtitting, tedrikking, matlaging og spising, og til å høre på musikk. Det dukket opp en kar med gitar, sammen med en jente som sang, som ville prøvespille for Philip for en eventuell innspilling. Vi satt i den andre enden av rommet og hørte på og nøyt det. Det var så… eh… vakkert! Et ord jeg sjeldent bruker. Men det var så reint og fint og nydelig vokal, sammen med gitar og fiolin. Frysninger på armene! Senere fikk vi også vår egen jam session med Philip som sang, og Scott på fiolin. Nydelig igjen!
Dagen etter var det bursdag!! Jippi! Etter frokost dukket det plutselig opp en kake på bordet. Nam! Tusen takk, Martine! Så møtte vi Odis igjen, sjåføren fra safari-Masai Mara-turen. Han kjørte oss til Shedrik’s Elephant Orphanage som vi har sett en dokumentar om hjemme i Norge og hadde veldig lyst til å få med oss her i Nairobi. Vi slapp inn sammen med en haug med turister, og ble geleidet ned til et taugjerde hvor vi kunne se elefantene bli matet og høre om dem og klappe dem. De var nydelige, de! Den minste elefanten var 8 mnd gammel, og gikk med et ullteppe bundet på ryggen for at den skulle holde seg varm. Dette er elefanter som har mistet mammaene sine på en eller annen måte. Flere er tatt av snikskyttere. Ved siden av oss der vi stod var det et par skoleklasser med barn som syns elefantene var spennende! Men minst like spennende var kameraet til Martine, så de poserte og flørta med det i tillegg til å skrike av skrekkblandet fryd hver gang en av elefantene kom litt for nærme taugjerdet.
Etter at matingen var ferdig og jeg hadde fått kjøpt meg noen elefantbilder gikk turen tilbake til hostellet hvor det var tid for å flette håret. Etter 5 timer var det rastafletter på hele hodet! Haha. Men det ble kult! Jeg liker det. Mens vi satt inne i salongen kom Sam, the hair expert, tilbake med en nyreparert mobil (den datt ned fra øverste køyeseng her den første natta vår, og knuste i 4 deler, men likevel ringte vekkealarmen morgenen etter) og bursdagskake som vi delte på alle i salongen. Jeg tror vi (jeg og Martine) haddeto- tre stk hver som flettet, i tillegg til Sam som stod og flettet litt her eller der, eller bare tok på håret vårt. Igjen da – herlige folk! Alltid smilende glade, og de er så hyggelige og snille. I tillegg fikk jeg pedikyr og fotmassasje. Heeeeerliiiiiig. Dette var en bra bursdag, til tross for overskyet vær og ullstilongs! Etter salongen fikk vi oss pizza i restauranten, supergodt!! Endelig! I sjutida kom Ingvild hjem fra Mount Kenya-turen sin, smilende glad og fornøyd med masse å fortelle. Vi kjøpte godis i kiosken her og ble sittende i overkøya og glane på fantastiske bilder hun hadde tatt, og bilder av rimelig mye sebraer og løver fra turen vår. Det ble en tidlig kveld, og en tidlig morgen igjen dagen etter. 

Onsdag spiste vi frokost i restauranten før vi hadde en rimelig lang internettsession. Det koster 1,50 shilling per minutt, 100 shillings er ca 6 norske kroner. Etter det tusla vi en tur opp til fruktmarkedet som ligger rett rundt hjørnet for hostellet, ble ropt på som ”sister!” herfra og derfra, og fikk oss en utrolig god, nyoppkutta fruktsalat for 6 kroner hver. Så fant vi endelig inngangen til JAVA som Kaja har snakket mye om. Der ble det en kjempegod lunsj og iskrem på Ingvild. Videre fant vi en taxi som skulle kjøre oss til giraffparken, men slapp oss av på enda et masaimarked. Jeg klarte selvfølgelig ikke å dy meg, og kjøpte et oljemaleri av masaier. Det er superfint altså! Sjåføren var grei og venta på oss mens vi var inne i shopen, og kjørte oss videre fram til giraffene. Der fikk vi mate tre giraffer og ta bilder. Den ene giraffen, Daisy, var visstnok en headbanger. Det merka jeg for å si det sånn. Det er ikke alle som kan skryte av å ha blitt dunka i hodet av giraffhorn! Etter å ha fått holde i et giraffkjevebein og kjenne tyngden av et leggbein eller noe, gikk vi en liten tur inn i bushen for å se etter fugler, dik-diker og en giraff til. Vi så bare et insektpar som paret, noen blomster og trær, og et par fugler, i tillegg til flere skilt om at man måtte holde seg minst 15 meter unna giraffene. Taxisjåføren venta på oss, men var tydeligvis litt usikker på hvor han var, og kjørte oss på brosteinsveier, forbi en elv hvor det var flere damer som drev med klesvask, og videre over på en ny, humpete grusvei mellom primitive hus bygget av blikkplater og planker, geiter og høner langs veiene, salg av frukt og klær i boder, og masse barn i skoleuniformer. Det var mye folk overalt og mange øyner som så på oss. Jeg likte at sjåføren kjørte oss feil, for da fikk vi sett en mye større, og annerledes del av byen. Dagens lille mission var å få tak i myggnett som vi trenger videre på turen, og den samme sjåføren kjørte oss til et svært kjøpesenter med mange spennende butikker. Han fulgte oss hele veien til myggnettene, og også en halvtime ekstra som de andre to spesielt ville titte. Jeg er ikke såå glad i å tusle rundt i matbutikker uten mål og mening. Men vi fikk med oss god ost, pringles, og våtservietter. Nå er vi godt rusta for turen videre! 

Middagen spiste vi på Java igjen, oh nam! Cæsar salat med kylling. Videokameraet mitt har slutta å virke, og jeg har tatt sjansen på å levere det til han samme som reparerte mobilen min, så nå må jeg innrømme at jeg er litt spent på om det kan fikses, og om jeg får det tilbake like helt. Jeg satser på det. Ingvild tok en tidlig kveld, men jeg og Martine ble oppe en stund. Vi venta på Kaja & co som skulle komme ”på kvelden”, men vi kom plutselig på at vi ikke ante når. Det endte med at vi lå i hver vår seng, men hørte stemmen til Kaja hele tiden, uten at de var der. Derfor tok vi med oss teppene våre og tusla ned trappene og satt oss i pysj utenfor inngangen. Der ble vi kjent med vakta, og etter litt tid kom de andre jentene. Herlig å se dem igjen! Nå, etter en god natts søvn, sitter vi igjen på Java, alle 6, og drikker double mocha milkshake, svart kaffe, ingefær-te, juice osv.. Dette her er så bra! Nå går det i oppdateringer fra turer herfra og derfra, og litt planlegging videre. Vi snakkes! 


 Boka som er med overalt
 Jeg fikk kutte opp tomater og lok!
 Veldig godt!
 Elefantbarnehagen
 Ringen av turister, rundt oppstilte tolitersflasker til elefantungene
 Nydelig!

Minste ungen, 8 mnd gammel
 Den her var helt vaat paa snabelen, for den gikk rundt  og sutta paa den hele tiden
 Skolebarna
 Likte aa bli tatt bilde av :)

 Sulten! Den melka gikk fort ned for aa si det saann..




 Fletting

 Jeg fikk bursdagskake! Naaaaam
 Nytt haar! :)

 I giraffparken. Suss, suss! Evt, en deilig sleik?
 Hei paa deg!

 Mating

 Dancing in the backyard
 Paa busketur
 Er det noe der inne? Jeg horte en lyd!
 You choose!
Hold avstand! :)

onsdag 22. juni 2011

Kwaheri – 19.06.2011


Mikkel Rev,
satt og skrev,
på ei lita tavle,
tavla sprakk,
Mikkel skvatt,
oppi pappas flosshatt.

Mikkel Rev,
skrev et brev,
sendte det til månen,
månen sa,
hipp hurra,
sendte det til Afrika.

Afrika,
Afrika,
ville ikke ha det,
Afrika,
Afrika,
sendte det tilbake,
med en sjokolade,
håper den vil smake.

I dag var planen å dra ut på morgensafari (før frokost), noe som førte til en improvisert frokost med melk med kaffe i og tørre knekkebrød som vi spiste i bilen. Vi fikk med oss en kald, men fantastisk soloppgang. Dette her var definitivt den store løvedagen, noe vi kom frem til at heeeelt sikkert var pga løvetannsmykket (ikke blomsten, men tanna til en love) Anders kjøpte i går. Vi var så heldige at vi fikk se 2-3 uker gamle løvebabyer sammen med mammaen sin, og etter hvert var det plutselig en stor, kosete løvefamilie som lå foran oss i gresset. Vi så en haug med bøfler, enda flere Wild beasts, fullt av sebraer, en hyene og flere forskjellige fugler. En av fugletypene kalles Crown Bird, og så ganske morsomme ut, med krone på hodet. Etter en relativt kort safari, men med mange ting å se på, dro vi tilbake til campen for å pakke sammen og få ordentlig frokost. Endelig! Mens jeg og Martine ble stående i den lille solflekken vi fant for å suge til oss all varmen det var mulig å få, fikk jeg direkte beskjed fra Daniel, den ene masaien som ikke ville slippe hånda mi de gangene jeg hilste på han, om at jeg så trøtt ut. Jeg var ikke trøtt. Takk for den! De sier ting rett ut for å si det sånn. Vi fikk deilig frokost med toast, pannekaker, egg og pølser før vi skreiv i gjesteboka. Så ble det ”ha det!” til kokken, servitøren og masaiene som hadde sittet vakt om natta og viste oss rundt i går. På maa heter det ”Ole Seri!”. Ha det bra! Hope to see you again some time..! Ja, det hadde ikke vært dumt, jeg kan gjerne tenke meg å dra tilbake en gang! Jeg liker ikke ha-det-bra-er.. Foran oss fulgte en lang kjøretur med en giraffstoppmidt på en lang, humpete vei, det er nydelige, men rare dyr. Vi stoppet ved en Gift shop og fikk høre: ”Here, a shopping bag for you, I give you good price for a whole pack of things”. “Nei takk, jeg klarer meg fint, jeg bare ser.” Etter enda mer kjøring langs de samme humpete veiene fikk vi varm lunsjmat på en café. Jeg fikk meg flere armbånd og et sebrabokmerke, og var egentlig ganske fornøyd. Vi sa ha det bra til Anders og Sally som dro videre til nasjonalparken i Nakuru. Vi sa Kwaheri (ha det bra) til Odis, den kule sjåføren og guiden vår. Så ble vi plukka opp i en ny Toyota-van tilbake til Nairobi hvor vi har fått oss et lite rom med en køyeseng på det samme hostellet som vi sov første natta. Perfekt. Her er det internett også, jippi! Men det var ingen pizza i restauranten her i dag, det er litt varierende om de har det som står på menyen eller ikke fra dag til dag. I morgen kanskje? Pizza hadde smakt godt i dag kjenner jeg. Ha det bra! Kwaheri! Ole Seri! Vi snakkes.

Pappaloven


Sunrise
Lovebabyene! 2-3 uker gamle kanskje
A big, happy family
Crown birds sammen med sebraene

Masai Mara National Reserve, Oloolaimutia Gate – 18.06.2011


Inga bekymmer, man är lycklig var dag. Det är en härlig, fri filosofi, Hakuna Matata!

I dag stod vi tidlig opp (før sola), fikk en nydelig (m-mm-mmmmmh!) frokost, og dro av gårde på ny safari, men i samme park. Vi har vært vitner til så mange som 24 løver, og på rimelig nært hold av en gruppe på 10. Spennende! Jeg tipper at vi kan ha vært 3-4 meter unna på det nærmeste, selvfølgelig inne i Toyotaen vår. I morgensola fant vi også et par leoparder hvilende i hvert sitt tre. Det var ganske rart, men samtidig veldig fascinerende å se det svære dyret ligge på en grein med halen dinglende ned. Videre gikk turen mot grensa til Tanzania. Etter noen døsige minutter mens sola begynte å varme, og vi var i et område vi ikke trodde det var så mye å se på, verken dyr eller natur, dukket det plutselig opp ett, to og så tre hoder i det høye gresset. Det viste seg å være 3 geparder som holdt noen gode øyne med en flokk sebraer på andre siden av veien. Da de begynte å bevege seg én og én over veien, inn i det høye gresset var det gjort. Vi ble vitne til at de tre gepardene så seg ut det svakeste byttet i rekka av sebraer, og ganske raskt fikk de tak i og drepte en babysebra. Odis endret posisjon på bilen, og vi fikk se den minst slitne av gepardene spise av byttet rett etterpå. De andre lå og halvsov og pusta utmattede ved siden av. Det var en spesiell og litt sterk opplevelse, og det er visstnok sjeldent man får oppleve noe sånt på safari. Man må jo bare trøste seg med at det er sånn livet fungerer. Litt paffe av det vi nettopp hadde sett gikk turen videre forbi veldig store og veldig små elefanter ved et vannhull, og vi fikk også se giraffer løpe. Det ser rart ut! De har lange forbein, og de går og løper med begge beina på den ene siden samtidig. Parallellgange? 

Ute i et relativt øde landskap dukket plutselig Masai Mara Airstrip opp, en flyplass som bestod av et lite telt og en gjørme-/sand-/grusflate (selve flystripa), i tillegg til et par folk som solgte smykker, nøkkelringer, bøker, bokmerker, dyrefigurer, tepper og andre fargerike ting – det gjør de overalt her. Men de er flinke til å lage smykker og figurer, så jeg går rundt med store øyne og ønsker meg litt av alt. Heldigvis klarer jeg å styre unna å kjøpe alt, men det er ikke såå lett når de prøver armbånd og kjeder på deg og ser på deg med hundeøyne i håp om at du skal kjøpe noe. But, but, noen ganger (eller ganske ofte) må man bare si nei takk. Mens vi var i området fikk vi sett et par fly lette og et som landet, så det funker visst med flyplasser i safariland også! Fascinerende! 

Turen videre gikk til ”nomanland”, et ingenmannsland ja, ved grenda mellom Kenya og Tanzania. Det ble det tatt noen bilder ved grensemerket, før turen gikk videre for å se flodhester og krokodiller. SKUMMELT! Når vi kom fram til elva fikk vi en guide med gevær (haha, jeg klarte å skrive ”en guide med gitar”) som fulgte oss nedover elvebredden og fortalte om skumledyrene, og sebraene og wild beastenes migrasjon fra Tanzania og opp til den nordlige delen av reservatet; fra Serengeti til Masai Mara. De er egentlig ikke så gode venner til vanlig, men i dét de skal krysse krokodilleelva samarbeider de for å få flest mulig over elva i live. Den tiden, én gang i året, er den tiden krokodillene har mest å gjøre, og mest å spise. Flodhestene kan bli opp til 3 tonn, og holder sammen i familiegrupper. Faren holder alltid øye med gruppa et lite stykke unna. De spiser bare gress, men ligger i vannet stort sett hele tiden i løpet av de varmeste timene hver dag. Det som ingen har noe godt svar på, er hvorfor krokodillene og flodhestene lever så bra sammen i elva. 

Etter elvestoppen var det tid for mat på en liten ”piknikplass” med medbrakt matpakke og drikke. Så da er det bare å gjette om maten var god… Ja! Det var faktisk det! På denne plassen var det en del ”black faced monkeys” som hadde veldig lyst på maten vår, spesielt bananene, fugler som matet hverandre med smuler, og en misfornøyd, negativ, merkelig Texas-fyr. Vi hadde det koselig likevel vi, altså! Etter maten var det en lang kjøretur tilbake på humpete parkveier, med noen dyr her og der, et par strutser, og en haug med gigantiske gresshopper som kom inn i bilen støtt og stadig. Vi kom oss hele og trygge tilbake likevel, og fikk besøke masaiene som bor like ved campen vi bor på. For $ 25 hver fikk vi omvisning, ble danset for og fikk lov å ta bilder. De fortalte om landsbyen og hvordan de lever, og viste fram hus, klær og smykker. Herlig! Det er et folkeslag som lever av dyrehold, og antallet dyr de har gir status. De har ikke noen form for elektrisitet, heller ikke fyrstikker eller lightere. De lever av kveg og geiter, og hver masailandsby har en ”gudfar”. De er polygame, som vil si at de kan ha så mange koner de vil, men de må ut av landsbyen sin for å finne dem. De bor i hver landsby i 9 år, og etter det bygger de en ny ved siden av, og brenner ned alt i den gamle. Det er fordi materialene de bygger med (kvister, gjørme og dyrebæsj) blir spist opp og brutt ned av termitter. For meg virker dette som et spennende folkeslag man kan lære en del av hvis man vil, og jeg syns det var morsomt og spennende å hilse på og besøke dem, selv om det var litt turistifisert opplegg. Jeg kom i hvert fall ut derfra et armbånd, et stort smil, ny kunnskap og mange tanker rikere. Masaiene som viste oss rundt er de samme som voktet over oss i går kveld, så det blir spennende å se om en blå plastikkstol og en Masai kledd i rødt teppe med en stokk er på plass i kveld også. Jeg fikk noen saftige myggstikk på hånda i går, så i dag har jeg vært ENDA flinkere til å smøre meg inn med mindre godluktende myggmiddel (evt. Anti-myggmiddel). Jeg sitter utenfor teltet vårt, som heter Mangati, og har fått med meg en flott solnedgang bak popcornskyer, mens jeg venter på at elektrisitet og varmtvann skal bli skrudd på. Håper på en varm (?) dusj før middag!


 Lover i morgensola
Flyplassen
 Geparder paa jakt
Med byttet sitt
Wow!
 Giraffer..
Elefanter
 Martine :)
 Linda (meg)
Sally
Wow! (igjen)
Paa grensa med en fot i Kenya og en i Tanzania, i ingenmannsland
Spretne Martine i grenseland
Odis og en raring i bakgrunnen
Flodhester og krokodiller
Flodhestspor. Wooooow!
Anders og Odis med norskaktig matpakke
Og saa jentene da.
Black faced monkey business
 Daniel
 Dans for oss, og de hopper hoyt!!
 Her har jeg faatt paa meg en lovemanke. Litt utilpass, kanskje, men
 Her lager de ild med en pinne, en treflis og en kniv.
 Damene dansa ogsaa for oss
Masai-barn
Sot!