Sommer på jorda, smil overalt, himmelen er gjennomsiktig, havet blått og salt..: Masai Mara National Reserve, Oloolaimutia Gate

Inga bekymmer, man är lycklig var dag. Det är en härlig, fri filosofi, Hakuna Matata!

I dag stod vi tidlig opp (før sola), fikk en nydelig (m-mm-mmmmmh!) frokost, og dro av gårde på ny safari, men i samme park. Vi har vært vitner til så mange som 24 løver, og på rimelig nært hold av en gruppe på 10. Spennende! Jeg tipper at vi kan ha vært 3-4 meter unna på det nærmeste, selvfølgelig inne i Toyotaen vår. I morgensola fant vi også et par leoparder hvilende i hvert sitt tre. Det var ganske rart, men samtidig veldig fascinerende å se det svære dyret ligge på en grein med halen dinglende ned. Videre gikk turen mot grensa til Tanzania. Etter noen døsige minutter mens sola begynte å varme, og vi var i et område vi ikke trodde det var så mye å se på, verken dyr eller natur, dukket det plutselig opp ett, to og så tre hoder i det høye gresset. Det viste seg å være 3 geparder som holdt noen gode øyne med en flokk sebraer på andre siden av veien. Da de begynte å bevege seg én og én over veien, inn i det høye gresset var det gjort. Vi ble vitne til at de tre gepardene så seg ut det svakeste byttet i rekka av sebraer, og ganske raskt fikk de tak i og drepte en babysebra. Odis endret posisjon på bilen, og vi fikk se den minst slitne av gepardene spise av byttet rett etterpå. De andre lå og halvsov og pusta utmattede ved siden av. Det var en spesiell og litt sterk opplevelse, og det er visstnok sjeldent man får oppleve noe sånt på safari. Man må jo bare trøste seg med at det er sånn livet fungerer. Litt paffe av det vi nettopp hadde sett gikk turen videre forbi veldig store og veldig små elefanter ved et vannhull, og vi fikk også se giraffer løpe. Det ser rart ut! De har lange forbein, og de går og løper med begge beina på den ene siden samtidig. Parallellgange?

Ute i et relativt øde landskap dukket plutselig Masai Mara Airstrip opp, en flyplass som bestod av et lite telt og en gjørme-/sand-/grusflate (selve flystripa), i tillegg til et par folk som solgte smykker, nøkkelringer, bøker, bokmerker, dyrefigurer, tepper og andre fargerike ting – det gjør de overalt her. Men de er flinke til å lage smykker og figurer, så jeg går rundt med store øyne og ønsker meg litt av alt. Heldigvis klarer jeg å styre unna å kjøpe alt, men det er ikke såå lett når de prøver armbånd og kjeder på deg og ser på deg med hundeøyne i håp om at du skal kjøpe noe. But, but, noen ganger (eller ganske ofte) må man bare si nei takk. Mens vi var i området fikk vi sett et par fly lette og et som landet, så det funker visst med flyplasser i safariland også! Fascinerende!

Turen videre gikk til ”nomanland”, et ingenmannsland ja, ved grenda mellom Kenya og Tanzania. Det ble det tatt noen bilder ved grensemerket, før turen gikk videre for å se flodhester og krokodiller. SKUMMELT! Når vi kom fram til elva fikk vi en guide med gevær (haha, jeg klarte å skrive ”en guide med gitar”) som fulgte oss nedover elvebredden og fortalte om skumledyrene, og sebraene og wild beastenes migrasjon fra Tanzania og opp til den nordlige delen av reservatet; fra Serengeti til Masai Mara. De er egentlig ikke så gode venner til vanlig, men i dét de skal krysse krokodilleelva samarbeider de for å få flest mulig over elva i live. Den tiden, én gang i året, er den tiden krokodillene har mest å gjøre, og mest å spise. Flodhestene kan bli opp til 3 tonn, og holder sammen i familiegrupper. Faren holder alltid øye med gruppa et lite stykke unna. De spiser bare gress, men ligger i vannet stort sett hele tiden i løpet av de varmeste timene hver dag. Det som ingen har noe godt svar på, er hvorfor krokodillene og flodhestene lever så bra sammen i elva.

Etter elvestoppen var det tid for mat på en liten ”piknikplass” med medbrakt matpakke og drikke. Så da er det bare å gjette om maten var god… Ja! Det var faktisk det! På denne plassen var det en del ”black faced monkeys” som hadde veldig lyst på maten vår, spesielt bananene, fugler som matet hverandre med smuler, og en misfornøyd, negativ, merkelig Texas-fyr. Vi hadde det koselig likevel vi, altså! Etter maten var det en lang kjøretur tilbake på humpete parkveier, med noen dyr her og der, et par strutser, og en haug med gigantiske gresshopper som kom inn i bilen støtt og stadig. Vi kom oss hele og trygge tilbake likevel, og fikk besøke masaiene som bor like ved campen vi bor på. For $ 25 hver fikk vi omvisning, ble danset for og fikk lov å ta bilder. De fortalte om landsbyen og hvordan de lever, og viste fram hus, klær og smykker. Herlig! Det er et folkeslag som lever av dyrehold, og antallet dyr de har gir status. De har ikke noen form for elektrisitet, heller ikke fyrstikker eller lightere. De lever av kveg og geiter, og hver masailandsby har en ”gudfar”. De er polygame, som vil si at de kan ha så mange koner de vil, men de må ut av landsbyen sin for å finne dem. De bor i hver landsby i 9 år, og etter det bygger de en ny ved siden av, og brenner ned alt i den gamle. Det er fordi materialene de bygger med (kvister, gjørme og dyrebæsj) blir spist opp og brutt ned av termitter. For meg virker dette som et spennende folkeslag man kan lære en del av hvis man vil, og jeg syns det var morsomt og spennende å hilse på og besøke dem, selv om det var litt turistifisert opplegg. Jeg kom i hvert fall ut derfra et armbånd, et stort smil, ny kunnskap og mange tanker rikere. Masaiene som viste oss rundt er de samme som voktet over oss i går kveld, så det blir spennende å se om en blå plastikkstol og en Masai kledd i rødt teppe med en stokk er på plass i kveld også. Jeg fikk noen saftige myggstikk på hånda i går, så i dag har jeg vært ENDA flinkere til å smøre meg inn med mindre godluktende myggmiddel (evt. Anti-myggmiddel). Jeg sitter utenfor teltet vårt, som heter Mangati, og har fått med meg en flott solnedgang bak popcornskyer, mens jeg venter på at elektrisitet og varmtvann skal bli skrudd på. Håper på en varm (?) dusj før middag!