Før avreise - og litt om oss

Kvelden før den store dagen, er egentlig også en stor dag. Selveste 17. mai avsluttes hjemme hos Ginas foreldre på Stovner, der hele gjengen av gamle foreldre (der får dere for å omtale oss som 'småjentene' hele kvelden) er samlet for god mat, drikke og mimring om gamledager. De neste 16 døgnene skal vi tilbringe sammen, både dag og natt. Derfor varmer vi opp med å sove første natt på Ginas pikerom. I dobbeltsenga.

Vi gleder oss til i morgen. Flyet letter kl 0755 fra OSL og første stopp er Heathrow (takk til mamma-Elisabeth som kjører tidlig om mårra'n). Deretter reiser vi til Miami og så til San Pedro Sula, Honduras. Der møter vi Tone og Anders som har bodd i Nicaragua siden januar. Nå snakker de flytende spansk (belager vi oss på, vi snakker IKKE spansk) og er på rundreise. To uker i Honduras tror vi blir veldig gøy.


MEN før vi fortsetter å fortelle eventyr må vi begynne med begynnelsen. Vi (Linda og Gina) har kjent hverandre fra den dagen Gina ble født (da var Linda to måneder og ti dager gammel. Et ekte nurk!), og det var våre fedre (pappa-Rune og pappa-Ståle) som introduserte oss for hverandre. Pappaene er barndomsvenner og er skyld i mang en rampestrek utført på Stovner i 60- og 70-årene.  Utallige 17. maier, nyttårsaftener og sommerferier har vi tilbrakt sammen, men pappa-Rune tok med resten av familien og flyttet til Asker da vi var 11 år gamle, og det ble mindre og mindre kontakt gjennom ungdomstiden.

En gang i 2010 skulle Gina på bryllup i Bergen, og visste at Linda bodde i vestlandsbyen og studerte på denne tiden. Et møte ble planlagt og etter en kveld med taco, latter og mye Hansa begynte vennskapet igjen å blomstre. I januar 2011 bestemte Gina seg for å reise til Honduras for å besøke Tone og Anders, men ingen i nærmeste vennekrets hadde mulighet til å bli med. Løsningen ble derfor å legge ut en 'kontaktannonse' på Facebook (Reisefølge søkes - audition kreves) og det var én søker: Linda. Gina hadde valget: reise med Linda eller reise alene. Valget var lett. Og nå skal vi på tur!

Tilbake til 17. mai. Hvitvinen er konsumert, cabareten er fortært og sekkene pakket. Vi skal snart i køya og belager oss på 20 timer reisetid før vi kommer til sydligere strøk. Eventyret har ikke enda begynt, men vi har allerede rukket å le, knise, fnise og ha det skikkelig moro! Dette blir GØY.